De drar fra Himalaya til Jotunheimen på sommerjobb

Reisene til Nepal har gitt meg mye glede. Jeg har fått lov til å oppleve landet sammen med venner og lokalbefolkningen oppe i Himalaya, Kathmandu og mange andre steder i det lille fjellandet som ligger mellom India og Kina. De siste årene har det vært mye skriverier om sherpaene som drar fra Himalaya  på sommerjobb i Norge. Sommerjobben i Norge har snudd livene på hodet for noen av de nepaleserne som kommer her, i positiv forstand. Min store pasjon for naturen, kulturen og menneskene i Nepal, førte til at jeg hadde lyst til å finne litt mer ut av hvem disse menneskene er, og hvordan de har det på sommerjobb i Norge.

Jeg har møtt to av veteranene som drar på sommerjobb i den norske fjellheimen. Ang Sona Sherpa som jobber på Leirvassbu fjellstue og fjellguiden Jyamchang Bhote Salaka som guider for Jostedalen Breførarlag. Jeg har truffet dem i  hjemmene deres i Nepal’s hovedstad Kathmandu, og besøkt dem på arbeidsplassene deres i Norge. Det var interessant å få høre dem fortelle livshistorien sin. Historiene deres er sterke. For meg var det en tankevekker å skjønne hvor hardt de har jobbet for å komme seg ut av livet i en fattig fjellandsby i Himalaya, for å  skape det livet de og familiene deres lever idag. Uten en sommerjobben i Jotunheimen hadde det vært vanskelig for dem å skape en bedre fremtid for seg selv og de nærmeste.

Fjellandet Nepal

Nepal ligger i Asia nærmere bestemt oppe i Himalaya mellom India og Kina. Selv om landarealet i Nepal kun er 40% av landarealet i Norge, er det et av de landene i verden med mest fjellområder. Utenfor flyvinduet på innflygingen til Kathmandu på en klar dag, ligger de store fjellområdene på rekke og rad. 8 av verdens 14 8.000 metere ligger i Nepal. Laveste punktet i Nepal er Kechana Kalan som ligger på 70 meter, Høyeste er toppen på verdens høyeste fjell Mount Everest 8.845 meter.

28, 5 millioner innbyggere bor i Nepal. Landet regnes av FN som et av verdens minst utviklede land. Ca. 15 % av befolkningen lever idag under fattigdomsgrensen (Kilde: Norad).

Menneskene i Nepal

Nepal er en smeltedigel av forskjellige folkegrupper, lokale språk og kulturer. Det finnes over 100 forskjellige folkegrupper og over 90 forskjellige språk i landet. Nepali er det offisielle språket som undervises i skolene. I Kathmandu og de sentrale strøkene snakker de fleste innbyggeren nepali. Ute i de mer grisgrendte strøkene er det fortsatt de etniske språkene som dominerer.

Det som kjennetegner menneskene i Nepal er at de er mentalt og fysisk sterke. De tåler mye motgang. 2015 var et tøft år for dem. Først ble landet rammet av et stort jordskjelv hvor 9.000 mennesker omkom og 500.000 hjem ble ødelagt. På høsten samme år ble de rammet av en handelsblokkade fra India. Fjellene i Himalaya hadde ødelagt transportveiene fra Kina, noe som gjorde dem avhengige av å få livsnødvendige varer fra India. Uansett hva Nepaleserne blir utsatt for av utfordringer har de en egen evne til å legge det bak seg og fokusere på fremtiden.

Nepaleserne er vennlige og åpne

Nepaleserne er et vennlig og åpent folk. De har nedfelt i religionen sin at de skal behandle fremmede de kommer i kontakt med bra. De to store religionene i Nepal er Hinduisme og Buddhisme. Ifølge den hinduistiske religionen skal gjester behandles som en gud. Ifølge den grunnleggende læresetningen i den buddhistiske religionen, skal du gjøre ditt beste for å bidra til at alle levende vesener er lykkelige.

Hoveddelen av nepalserne som har sommerjobb i Jotunheimen kommer fra folkegruppen Sherpa som har sitt eget språk. Sherpaene er blitt verdenskjente for sine mange suksesser med å guide vestlige klatrere opp på verdens høyeste fjell Moun Everest 8.848 meter. Mange av sherpaene har flyttet ned fra de små avsidesliggende landsbyene i Himalaya og bor i hovedstaden Kathmandu.

En kraftfull kvinne fra fjellene i Himalaya

Første gang jeg møtte Ang Sona var under fødselsdagsfeiringen til Buddha i bydelen Boudha i Kathmandu denne våren. Det er en sterk kvinne som har opplevd mye som møter meg på kaffebaren Himalayan Java, Kathmandu’s svar på Kaffebrenneriet. Ang Sona er lett å komme i kontakt med. Hun er åpen og spøker mye, men bak det varme smilet bærer hun på mange uvirkelige opplevelser.

Ang Sona er oppvokst i den lille landsbyen Beding som ligger på 3.950 meters høyde i dalen Rolwalling i Himalaya, Nepal. 15 år gammel ble Ang Sona gift med Mingma Norbu Sherpa som var fra samme landsbyen. Hun ble enke da hun var 19 år gammel da mannen hennes omkom i en klatreulykke i en ekspedisjon organisert av den norske klatreren Jon Gangdal. Ang Sona sitter igjen i den lille fjellandsbyen opp i Himalaya med to små barn og er gravid med det tredje barnet. Hun hadde ikke skolegang og snakket kun sherpa språket.

Med en drøm om å skape en bedre fremtid

Som alenemor ser ikke Ang Sona noen fremtid for seg og barna i den lille landsbyen i Himalaya. Hun bestemmer seg for å ta med barna og flytte til hovedstaden Kathmandu. Livet er tøft for en alenemor som ikke kan snakke nepali eller lese og skrive i storbyen. Hun bodde kummerlig på et rom og levde fra hånd til munn på de minimale inntektene hun fikk fra skjønnhetssalongen hun drev, og på å selge klær som hun hadde strikket.

Ang Sona har som så mange nepalesere jeg kjenner ambisjoner om å gi barna en bedre fremtid enn den hun hadde selv. Ang Sona får hjelp av blant annet Jon Gangdal til å sende barna på privat internatskole. De to døtrene hennes har utdannet seg til å bli sykepleier og fysioterapeut. Sønnen hennes bor og studerer i USA.

Ang Sona har en sterk vilje og drømmen om et bedre liv stopper ikke med barnas utdannelse. Hun lærte seg å lese, skrive og snakke det offisielle språket i Nepal som er nepali. Deretter lærte hun også å lese, skrive og snakke engelsk. Hun har hatt ni tøffe år i hovedstaden når hun bestemte seg for å ta kontakt med Jon Gangdal, for å høre om han kan hjelpe henne med å få jobb i Norge. Gjennom klatreren Jon Gangdal fikk Ang Sona sommerjobb på Leirvassbu fjellstue, hvor hun har hatt sommerjobb i ti sommersesonger.

Starten på et nytt liv med sommerjobb i Jotunheimen

Sommerjobben på Leirvassbu snudde opp ned på livet til Ang Sona i positiv forstand. For pengene hun tjente på sommerjobben begynte hun å spare til hus. Ang Sona har jobbet knallhardt og vært målrettet. Hun er idag en velstående dame som eier sitt eget hus i bydelen Boudha i hovedstaden Kathmandu.

Som så mange andre huseiere i Kathmandu så leier Ang Sona ut rom i huset. Inntektene fra sommerjobben og husleien kan hun og familien leve godt på i Nepal. Fra å leve med den usikkerheten som følger med å ikke ha fast jobb, har Ang Sona fått oppleve økonomisk trygghet gjennom jobben hun har i Norge.

Hverdagen i Himalaya er ikke noen dans på roser

For å skjønne bedre hvilken reise Ang Sona har vært på siden hun forlot landsbyen Beding i Himalaya, bestemte jeg meg for å dra på besøk til den lille landsbyen. Beding ligger på 3.950 meter i den avsidesliggende dalen Rolwalling som ligger på grensen til Kina. Jeg dro dit sammen med nevøen til Ang Sona, guiden Tensing Sherpa som også har sommerjobb i Jotunheimen på Juvashytta.

Reisen til Rolwalling startet i sekstiden om morgenen på en overfylt busstasjon i Kathmandu. Det var busser og mennesker overalt som var på vei hjem til landsbyene sine. Heldigvis hadde jeg med meg gode guider så vi kom oss på rett buss til Rolwalling. Bussen var overfylt med mennesker og bagasje i buss setene og midtgangen. Bussturen var på 10 timer, hvis alt gikk som det skulle og vi ikke møtte på noen uforutsette hindringer underveis. Det gjorde vi, rett før vi var fremme så punkterte vi og måtte skifte hjul. En reise som skulle ta 10 timer tar 12 timer. Vi kom frem til busstoppet vi skulle gå av på ved mørkets frembrudd.

Tre dager til fots for å komme til landsbyen Beding

Vi startet på turen opp dalen Rolwalling med målsetting om å være i landsbyen Beding tre dager senere. Kvelden vi ankom fra Kathmandu med buss gikk vi opp til landsbyen den første landsbyen Simigaun. Simigaun er en landsby som ble kraftig ødelagt under jordskjelvet i 2015. Landsbyen bærer preg av at den er under oppbygging. Gjestehuset vi skulle bo på var veldig enkelt. Gjestehuset hadde tre gjesterom som lå i et hus som er gjenoppbygget i veldig enkel standard etter jordskjelvet. Kjøkkenet lå i et bygg som er bygget av bølgeblikk. Her lages maten over åpen ild. Selv om forholdene var enkle så var det ingenting å si på gjestfriheten fra vertskapet. De gjorde sitt beste og litt til for at jeg skulle føle meg velkommen.

Enkle kår hos lokalbefolkningen

Turen dagen etterpå gikk opp dalen langs elven i en frodig regnskog. Det er så utrolig vakker natur der. Vi møtte ikke på en eneste turist før vi kom frem til gjestehuset på ettermiddagen. Gjestehuset lå vakkert til på en liten slette ved elven. Gjestehuset vi bodde på denne natten er enda enklere enn det vi bodde på dagen før. I oppholdsrommet på dette gjestehuset satt jeg meg ned og lot det gå innover meg hvor utrolig fattige vertskapet var.

På dag nummer tre ankom vi landsbyen Beding som Ang Sona er fra. Landsbyen ligger på 3.950 meter og vi var nå kommet ut av regnskogen og opp i fjellene i Himalaya. Landskapet med de høye fjellene som omringer dalen Rolwalling er fantastisk vakkert.

Hverdagslivet i landsbyen Beding i Himalaya

Mange av de beste klatresherpaene som har hjulpet norske og internasjonale klatrere, til å få drømmen om å stå på toppen av Mount Everest oppfylt er fra Beding. Å jobbe som klatresherpa er godt betalt i Nepal. De fleste klatresherpaene har gjort som Ang Sona og flyttet til Kathmandu. Landsbyen er idag nesten avfolket. De som bor igjen i landsbyen er de gamle som ikke vil flytte til Kathmandu, og de fattige som ikke har råd til å flytte. Landsbyens kloster har bygget en klosterskole for å gi skolegang til unge munker. Noen få av de som bor igjen livnærer seg på de få turistene som besøker området.

I Beding bodde vi på gjestehuset som er bygget av nordmenn på initiativ fra den norske klatreren Jon Gangdal. Klatresesongen på Mount Everest var i avslutningsfasen og klatreteamene er i ferd med å bestige toppen av Mount Everest. Nervøsiteten var til å ta og føle på blant landsbybeboerne som var samlet i oppholdsrommet på gjestehuset. Vil det gå bra med landsbyens sherpaer som jobber i klatrekspedisjoner på Mount Everest? Gleden og lettelsen som vises i ansiktene til beboerne, når deres kjære har kommet seg suksessfullt gjennom nok en klatresesong varmer.

Jeg fikk se huset som Ang Sona eier i landsbyen. Som de fleste husene i Beding, er det et enkelt steinhus uten innlagt vann eller strøm. Huset består av et rom som fungerer som oppholdsrom, kjøkken og soverom.

Jeg forsøker å sette meg inn i hva det var som fikk den unge enken Ang Sona til å ta med seg barna den lange veien og flytte til Kathmandu. Ønsket hennes om en bedre fremtid for seg og barna må ha vært utrolig sterk.

Fra fattig bondegutt i Himalaya til dyktig fjellguide

Jeg besøkte Jyamchang Bothe Salakha og familien hans i det nye hjemmet deres i utkanten av Kathmandu. Jyamchang er en moderne og velreflektert mann som har jobbet knallhardt for at familien hans skal ha det godt. Jyamchang og kona Jangdi har to barn. Datteren Chere på 12 år og sønnen Chhiring på 8 år som går på privatskole. Jyamchang forteller stolt at datteren hans er klassens beste elev på en av Kathmandu’s beste privatskoler.

Han forteller at uten sommerjobben han har hos Jostedalen Breførarlag, hadde han ikke hatt råd til å ha barna på privatskole eller å bygge huset i Kathmandu som han og familien flyttet inn i ifjor.

Jyamchang har mange baller i luften. I tillegg til å guide i Norge om sommeren, guider han på New Zealand om vinteren. I sesongene som er om våren og høsten arrangerer han fotturer og klatreekspedisjoner gjennom selskapet sitt High Himalayan i Nepal.

En barndom under fattige kår i Himalaya

I den lille fjellandsbyen Farang på 2.800 meter i fjellområdet Makalu i Himalaya, vokste Jyamchang opp som eldstemann i en søskenflokk på 6. Foreldrene hans var fattige fjellbønder og Jyamchang forteller om en barndom preget av hardt arbeid på jordene fra morgen til kveld. Jyamchang forteller om en barndom hvor de levde med usikkerheten om de hadde nok mat til å mette hele familien.  På landsbyens skole fikk han og søsknene 5 års skolegang.

Faren til Jyamchang døde da han var 25 år gammel og som eldste sønn i familien falt forsørgeransvaret for moren og de yngre søsknene på han. Jyamchang har bidratt til at de to yngre brødrene hans har fått fullført grunnskolen, og den ene broren hans studerer idag til å bli lege.

Landsbyen Jyamchang vokste opp i ligger ikke langt fra grensen til Tibet i Kina. I 14 – 15 års alderen begynte Jyamchang å gå over 5.000 meter passene til Tibet med handelsvarer som ble solgt på markedene der. 16 år gammel begynte han å jobbe som bærer for fottur turister. 18 år gammel flyttet han til Kathmandu og begynte å jobbe som klatresherpa for turister som ville klatre 6.000 meter topper. I 2003 21 år gammel var Jyamchang for første gang klatresherpa på en 8.000 meter, da han klatret verdens sjette høyeste fjell Cho Oyu (8.188 meter), i en ekspedisjon bestående av medlemmer fra Australia og Island.

Guidejobb for turister åpnet muligheten til et bedre liv

Turistnæringen har gitt mange nepalesere som har vokst opp i fattige familier på landsbygden muligheten til å få et bedre liv for seg selv og familien. Fra å ha vokst opp i fattige familier, hvor skolegang og mat på bordet hver dag ikke var noen selvfølge, lever de idag et liv blant middelklassen i Nepal. Turistene som besøker landet bidrar til godt betalte jobber, som bidrar til økt levestandard for de som jobber i turistnæringen og familiene deres.

Jyamchang har benyttet muligheten han har fått i turistnæringen godt, og avanserte raskt i gradene fra bærer til guide og klatreguide. Pengene han tjente brukte han til å få seg utdannelse. Jyamchang har jobbet målbevisst fra starten, med å utvikle de ferdigheter han trenger for å bli en god guide for turistene som besøker Nepal. I sesongen jobbet han som guide, utenom sesongen brukte han pengene han hadde tjent på å lære seg engelsk og få seg bedre guideutdannelse.

For Jyamchang var utdannelse viktigere enn å konkurrere med de andre nepalske klatreguidene om å ha besteget verdens høyeste Mount Everest flest ganger. Jyamchang er en av pionerene blant de internasjonale fjellguidene i Nepal. I 2009 ble han uteksaminert på det første kullet med IFMGA sertifiserte guider. I dag er Jyamchang en av instruktørene på IFMGA utdanningen i Nepal. IFMGA guide utdannelsen er en internasjonal prestisjefylt guideutdannelse. Pensum på guideutdannelsen er det samme uansett hvor i verden du tar utdannelsen.  Å utdanne seg til IFMGA guide gir muligheter for de nepalske guidene til å få seg jobb i utlandet.

Fra fjellene i Himalaya til sommerjobb som fjellguide i Norge

Selv om Jyamchang ikke har deltatt i konkurransen om å ha flest Everest bestigninger, har han vært på toppen av Mount Everest syv ganger. I 2004 deltok Jyamchang som klatresherpa i ekspedisjonen hvor Randi Skaug besteg Mount Everest, og ble første norske kvinne på toppen av verdens høyeste fjell. Noen år senere i 2008 førte relasjonen med Randi Skaug til at Jaymchang fikk sommerjobb som fjellguide hos Jostedalen Breførarlag. I år er det ellevte sesongen på rad at Jyamchang er i Norge og guider på Nigardsbreen og i Jotunheimen.

På brekurs med Jyamchang i Jostedalen

Sammen med Harald og Geir som skal være med på fjellturen til Everest Basecamp med topptur på Island Peak denne høsten, reiser jeg til Jostedalen for å gå på brekurs med Jyamchang. Kurset er en del av forberedelsene våre før vi møter Jyamchang og teamet hans igjen på senhøsten når vi skal bestige 6.000 meteren Island Peak i Himalaya. Vi hadde noen fantastiske dager på brekurs sammen med fjellguiden fra Nepal. Undervisningen er pedagogisk lagt opp og Jyamchang viste stor forståelse for hvor mye vi maktet å lære oss under de tre kursdagene.

Brekurset var en innføring i det vi bør være forberedt på til vi skal bestige 6.000 meteren Island Peak i November. I vakre omgivelser på noen av brearmene til Jostedalsbreen fikk vi grundig innføring i hvordan vi kan komme oss trygt over en Isbre. Dette er andre gangen jeg var på fjelltur med Jyamchyang i Norge. Ifjor var han fjellguide på en topptur jeg var på til 2.000 meteren Uranostind.

Nepal’s beste fjellguider drar på sommerjobb i Jotunheimen

I Jostedalen Breførarlag er det tolvte sommeren at de har fjellguider fra Nepal som jobber for dem. Sommersesongen 2018 har de ansatt 8 nepalske fjellguider. Jyamchang representerer en av veteranene og det er ellevte sommeren på rad han har sommerjobb i Norge. Steinar Bruheim som er  en av innehaverne av Jostedalen Breførarlag har bare positive erfaringer med de nepalske fjellguidene som jobber for breførarlaget. Han forteller at de er utrolig arbeidsvillige og alltid service innstilte både overfor kollegaene og gjestene.

De nepalske fjellguidene som guider for breførarlaget er noen av Nepals beste fjellguider. Flesteparten av de har besteget verdens høyeste fjell Mount Everest mange ganger. Fem av guidene som jobber som breførere denne sommeren er internasjonalt godkjente fjellførere (Tindeveiledere). Steinar forteller at de nepalske guidene er de medarbeiderne i breførarlaget med best utdannelse og erfaring. Dette er noe som innehaverne verdsetter og guidene fra Nepal er de som får best betalt.

Trives på Leirvassbu Fjellstue

Jeg drar videre til Leirvassbu i hjertet av Jotunheimen for å møte Ang Sona og fjellføreren Dawa fra Rolwalling i Himalaya, Nepal. De har sommerjobb på fjellhytta for tiende sommeren på rad. Jeg blir på Leirvassbu i tre netter, og får oppleve på nært hold hverdagen til Sherpaene som jobber der. Jeg er der i begynnelsen av juli. Værgudene viser seg fra sin beste side og leverer solskinn fra skyfri himmel og 25 grader. Det yrer av gjester på hytta.

Ang Sona har ansvaret for renholdet av rommene på Leirvassbu. I tillegg hjelper hun til der det trengs en ekstra hånd i en hektisk sommersesong. Det var så gøy å treffe Ang Sona på Leirvassbu og se hvordan hun blomstret med å få tillit og annerkjennelse for den jobben hun utførte. På Leirvassbu har de to medarbeidere fra Nepal som er på sommerjobb i Jotunheimen. Det er tiende sommeren på rad at Ang Sona og fjellguiden Dawa jobber på Leirvassbu. Dawa har også solid erfaring ifra fjellene i Himalaya og har vært på toppen av Mount Everest 10 ganger.

Arbeidsforhold basert på gjensidig respekt

I likhet med Jostedalen Breførarlag har vertskapet på Leirvassbu kun positive tilbakemeldinger å gi om medarbiederne fra Nepal. Eieren Ole Jacob Grindvold forteller livlig om første gang Ang Sona og Dawa kom til Leirvassbu for ni år siden. Han husker godt første gang han møtte sine nepalske medarbeidere på gårdsplassen utenfor Leirvassbu. De kom til Leirvassbu i noen røde dunjakker, som var omtrent alt de eide.  Ole Jacob forteller at den første sesongen var de veldig reserverte, hadde stor respekt for han og var livredde for å gjøre noe galt.

Respekten er der fortsatt. Gjennom årene har Ang Sona og Dawa blitt trygge på seg selv og godt integrert med de ansatte på fjellstua. Ole Jacob forteller at de utfører en utmerket jobb, styrer arbeidsdagen sin selv og de har med årene fått mer og mer ansvar. De har god forståelse for når det trengs å ta i et ekstra tak på fjellstuen, og er ikke redde for å brette opp armene og bidra der det trengs. De jobber mye og er blant de best betalte medarbeiderne på fjellstuen.

Han forteller videre at foruten han og kona er det kun Ang Sona og Dawa som har nøkler med tilgang til hele Leirvassbu. Tonen mellom vertskapet og de nepalesiske medarbeiderne er uformell og familiær.  Gjennom årene har de utviklet et nært og godt forhold på en base av gjensidig respekt.

Arbeidskraft fra Nepal møter traust norsk lederstil

Turismen er viktig for Nepal og Nepal’s innbyggere. For mange har turismen vært med på å bidra til at fattige familier fra Himalaya, har fått en bedre levestandard og fremtid. Mange har startet karrieren som bærere for fotturturister som besøker Nepal. Muligheten de har fått til å jobbe i turistnæringen har de benyttet godt, steget i gradene til å bli guider for fotturister, og klatreguider for klatrere som besøker Nepal for å klatre fjelltopper. De aller heldigste får gjennom vennskapene opparbeider med turistene de guider, mulighet til å jobbe utenlands.

Fjellguiden Jyamchang

Fjellguiden Jyamchang som vokste opp som fattig bondegutt i en liten fjellandsby i Himalaya, har sommerjobb på ellevte året som fjellguide i Jostedalen Breførarlag.  Jyamchang har jobbet målbevisst med å bygge karrieren sin som fjellguide og er idag en av Nepal’s høyest utdannede og mest erfarne fjellguider. Sommerjobben han har i Norge har gitt han mulighet til å til å gi familien et bedre liv i Nepal. Barna går på en av Nepal’s beste privatskoler. Ifjor flyttet han og familien inn i stor ny enebolig i utkanten av hovedstaden Kathmandu. Uten sommerjobben i Norge hadde ikke dette vært mulig.

Enken Ang Sona

Mannen til Ang Sona omkom i en klatreulykke da Ang Sona var 19 år gammel. Ang Sona satt igjen oppe i en liten fjellandsby i Himalaya med to små barn og var gravid med det tredje barnet. Ang Sona så ingen fremtid for seg og barna med å bli boende i en fjellandsby i Himalaya. Hun tok med seg barna og flyttet til hovedstaden Kathmandu. Etter noen tøffe år i Kathmandu får Ang Sona muligheten til å jobbe en sommer på Leirvassbu. En sommer er nå blitt til ti somre. Hardt arbeid på sommerjobben i Jotunheimen har gitt avkastning. For pengene Ang Sona har tjent har hun kjøpt seg stort hus i Kathmandu.

De beste medarbeidere fra Nepal

Hvis du tror det er veldedighet som er årsaken til at innehaverne av Jostedalen Breførarlag og Leirvassbu Fjellstue ansetter nepalske arbeidere sommer etter sommer, så må du tro om igjen. De ansetter dem fordi de er godt kvalifiserte, hardt arbeidende og service innstilte. I Jostedalen Breførarlag og på Leirvassbu Fjellstue opplever de nepalske arbeiderne å bli tatt på alvor. Dette setter de stor pris på. Fjellguidene i Jostedalen Breførarlag får betalt for å ha topp utdannelse og erfaring. På Leirvassbu har Ang Sona fått mer og mer ansvar. Hun har tatt godt vare på de mulighetene hun har fått, gjennom å vise at hun er sitt ansvar bevisst.

Nepal er ifølge FN et av de av verdens minst utviklede land. Store deler av innbyggerne lever den dag i dag som fattige bønder på landsbygden. Nepaleserne som jeg møter i Norge ligger i forkant av utviklingen i sitt eget hjemland, da de har solid utdannelse og jobberfaring, samt at de har fått muligheten til å jobbe i Norge. De har vært heldig og kommet til de gode arbeidsgiverne Jostedalen Breførarlag og Leirvassbu Fjellstue. I tillegg til å tjene gode penger har de arbeidsgivere som også er gode rollemodeller som ledere. La oss håpe på at de lar seg inspirere av sine norske sjefer, og viderefører de positive tingene fra rollemodellene de har blitt kjent med i Norge når de er på jobb i Nepal.