Frivillig arbeid i utlandet – En unik mulighet til å bli kjent med lokalbefolkningen

Drømmer du om å ta en pause fra hverdagslivet i Norge og jobbe som frivillig i utlandet?

I denne bloggen kan du lese mine erfaringer og opplevelser med frivillig arbeid i Myanmar og Nepal. Du kan også lese mine tips til hva du bør tenke på for å finne frivillig arbeid som passer for deg. Til alle som har lyst til å reise til utlandet og jobbe med frivillig arbeid har jeg bare en ting å si. JUST DO IT!

Hvordan finner du frivillig arbeid  i utlandet?

I 2013 da jeg var på reise et år i Asia, sto frivillig arbeid hos lokalbefolkningen høyt oppe på todolisten. Gjennom Den Norske Burmakomité kom jeg i kontakt med munken U Nan i Myanmar. Under oppholdet i Myanmar underviste jeg i engelsk på klosterskolen i byen Mandalay. U Nan jobbet som coordinator på skolen og introduserte meg til hverdagslivet i Myanmar. Han var en flott støtte for meg da jeg underviste i engelsk på en klosterskolen. Jeg fikk også en fantastisk inkluderende venn og inspirerende guide i U Nan. Fra oppholdet sitter jeg igjen med mange gode minner fra skolen og dagliglivet blant lokalbefolkningen.

Jeg hadde ikke klart å finne noe frivillig arbeid før jeg ankom Nepal. Før jeg reiste videre til Nepal var jeg på reise i Thailand i noen uker. I Bangkok traff jeg en venninne som hadde en venninne som bodde i Kathmandu som hun mente jeg burde treffe. Slik kom jeg i kontakt med amerikanske Martha som idag er en av mine beste venner. Hun jobbet som leder for en lokal veldedig organisasjon, og satte meg i kontakt med sykehuset hvor jeg engasjerte meg.

Tenk kreativt i søket etter frivillig arbeid

Min erfaring er at det ikke finnes noe fasit på hvordan du kan hjelpe til med frivillig arbeid. Det vanlige er å undervise i engelsk, jobbe på barnehjem og jobbe med administrativt oppgaver for en lokal hjelpeorganisasjon. Med helsefaglig eller byggteknisk bakgrunn er det mulig å få et oppdrag innen fagområdet ditt. Gjør du som jeg gjorde og ordner frivillig arbeid gjennom venner og bekjente, må du forberede på å ikke komme til dekket bord.

Under oppholdet mitt i Myanmar for å undervise i engelsk, brukte jeg fantasien og masse pågangsmot i tilretteleggingen av undervisningen. Første gang jeg møtte overlæreren (en buddhistisk prest) talte kroppsspråket hans for seg selv. Han så veldig skeptisk ut til denne norske kvinnen som skulle undervise i engelsk på skolen hans. Da jeg reiste ønsket han meg lykke til videre, og fortalte meg at nordmenn var hjertelig velkomne på skolen. Jeg spurte U Nan hva jeg skulle fokusere på i undervisningen, og fikk til svar at jeg kunne gjøre hva jeg ville. For eksempel synge en sang…

Med dette som utgangspunkt i et land hvor engelske lærebøker ikke var å oppdrive, måtte jeg finne min egen løsning. Jeg hadde med meg dyre leksikon som jeg hadde kjøpt i Bangkok og noen papirlapper. I undervisningen brukte jeg tekster fra leksikonet til å identifisere nye ord som vi jobbet med i gruppearbeid.

Eksempler på «kreative løsninger»

På reisene har jeg møtt mennesker som har tenkt helt utenfor det som er vanlig. I 2013 møtte jeg en ung dansk advokat som var på søk etter nye utfordringer. Hun hadde sagt opp jobben i Danmark og sagt farvel til en lysende karriere som forretningsadvokat. Etter en stund på reise i Nepal, reiste hun tilbake til Danmark og grunnla stiftelsen Human Practice Foundation. Gjennom denne stiftelsen har hun finansiert byggingen av 30 nye skole i Nepal siden 2013.

På den første reisen i Upper Mustang møtte jeg i landsbyen Kagbeni den unge kunstmaleren fra New York Peter Makela. Han var der for å lage veggmalerier sammen med de unge munke guttene som bodde på klosteret i landsbyen. Intensjonen hans med prosjektet var å kombinere kreativt arbeid med emosjonelt arbeid og hjelpe guttene til å åpne opp på det indre plan.

Kombiner passion, sterke sider og litt galskap og finn «drømme oppdraget»

Hvis du planlegger et avbrekk fra hverdagslivet hjemme, hvorfor ikke bruke fantasien og tenk nytt i søk etter oppdrag. Kanskje du skal designe ditt eget frivillighets oppdrag. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva du kan finne på av oppgaver.  Jeg vil oppfordre deg til er å tenke gjennom, hva har du mest lyst å jobbe med? Er du klar på hva du vil, er sannsynligheten større for å få det som du vil. Sannsynligvis vil du også oppleve å ha større glede under oppholdet. Velger du ditt eget «veldighetsprosjekt» utenfor en av de store hjelpeorganisasjonene, må du være forberedt at det krever mer forberedelser. Ofte er best å besøke landet først og opprette kontakter, før du reiser dit for å jobbe med frivillig arbeid.

Klarhet kan bestå av så mye. Det kan være at du er tydelig på hvilket form for frivillig arbeid du ønsker deg. En annen form for klarhet er om du skal jobbe frivillig i en stor hjelpeorganisasjon eller operere på egen hånd. Jeg har jobbet på egen hånd, noe som passer meg bra siden jeg liker å finne mine egne løsninger.  Velger du denne  løsningen, må jeg forberede deg på at det krever selvstendighet og selvledelse. Du kommer ikke til dekket bord. Min erfaring er at du ikke får mye support lokalt i hvordan du skal legge opp arbeidet. Går du for ditt eget «veldighetsprosjekt» utenfor en av de store hjelpeorganisasjonene, må du være forberedt at det krever mer forberedelser og også improvisasjon. Det kan hende du bør besøke landet først og kjenne på hvordan det føles å være der, opprette kontakter for så å reise tilbake for å jobbe med frivillig arbeid på et senere tidspunkt.

Frivillig arbeid gir gode opplevelser med lokalbefolkningen

Både i Myanmar og Nepal opplevde jeg noen magiske øyeblikk sammen med menneskene jeg treffer gjennom frivillig arbeid. Den beste måten jeg kan beskrive de opplevelsene jeg hadde i 2013 er å dele bloggene med dere, Jeg har vært i bloggarkivet på fjellsnuppa.blogg.no som jeg blogget på da jeg reiste i Asia i et år i 2013. Nedenfor kan du lese tekstene fra noen av de beste minnene jeg har fra frivillig arbeid, og få innblikk i noe av det  jeg opplevde. Tekstene gjengis slik de ble skrevet i 2013.

Livet på en klosterskole i Myanmar

Å få lov å delta i livet på en buddhistisk klosterskole i Myanmar, ser jeg virkelig på som en av livets store gaver. Det er en stor opplevelse å få møte alle de glade og hyggelige menneskene. På skolen underviser jeg barn, ungdommer og voksne. Disse menneskene er ivrige etter å lære. Akkurat som oss vet de at kunnskap er viktig for at de skal holde seg oppdaterte.

Over 1.200 elever tilhører skolen hvorav 200 barn som er hjemløse og bor på skolen. Barna og lærerne bor sammen på sovesaler så det er ikke mye privatliv. Klasserommene er ganske enkelt møblert med pulter og trebenker uten rygg. 3. klassen jeg underviser har ikke møbler. De sitter på gulvet.

Bilde fra en sovesal:

Mitt første møte med elevene var disse barna i 3. klassen jeg underviser:

Elevene i 3. klasse ved klosterskolen

3. klassen underviser jeg 5 dager i uken. Det er en morsom klasse med mye liv. De kan ikke så mye engelsk, så jeg har måttet være litt kreativ for å finne ut hvordan jeg skulle undervise dem. Jeg prioriterer å lære dem er nye ord på engelsk og uttale. I Bangkok kjøpte jeg Animal Encyclopedia og den blir flittig brukt til å finne tekster vi kan øve på. Jeg kjøpte også med meg noen små papir blokker som elevene har laget kort av alfabetet på.

Klassen blir delt inn i grupper og bruker alfabet kortene til å øve inn stavelsen av fremmede ord. Under gruppearbeidet har jeg sikkert den mest «udisiplinerte og høylytte» klassen på hele skolen. De hyler og skriker og engasjerer seg skikkelig. Det siste er jeg mest opptatt av, at de er engasjert, så hører de etter de få gangene jeg snakker ordentlig til dem.

Noen av barna i 3. klasse:

Klasserommet til barna i 3. klassen:

Elevene elsker å synge, de pleier å avslutte undervisningen med en sang.

Elevene i 9. klasse ved klosterskolen

9. klasse underviser jeg 2 dager i uken. Jeg  prioriterer det samme der. Lære dem nye ord og uttale. I denne klassen foregår undervisningen i litt mer dannede former. klassen har en kjempesøt jente som sier «teacher I love you» med et stort smil, og jeg må jo fortelle henne at «I love you. to»:-)

Lek i skolegården:

Jeg blir skikkelig ydmyk av å få lov til å oppleve dette.

Læreren Thin Thin Wai fra klosterskolen i Myanmar

Thin Thin Wai er lærer på skolen, og har undervist i matte i 6 år. Hun ønsker også å undervise i engelsk. Hun har tatt en videreutdannelse i engelsk i Yangoon. I en liten landsby hvor innbyggerne livnærer seg av jordbruk vokste Thin Thin Wai opp som en av fire søsken.

Hun er 28 år, ugift og bor på skolen. Det er 200 hjemløse barn som bor på skolen, hvor yngste jente er en meget bestemt pike på ca. halvannet år. Thin Thin Wai bor og sover sammen med barna. Etter skoletid og på fridager, tar hun og de andre lærerne seg av de minste barna. Thin Thin Wai trives godt med jobben og livet hun har på skolen.

Vi har hatt mange og lange samtaler om det meste som opptar oss i livet. Et av temaene vi hadde lange samtaler om var viktigheten av engelskundervisning for barna. Hun fortalte meg at hun har en søster som tar en master i kjemi. For at søsteren skal kunne få seg utdannelse sender Thin Thin Wai lønnen sin hver måned til søsteren, så hun kan dekke opphold og skolepenger på universitetet. Hun fortalte meg at søsteren var ferdig utdannet i November. Da har hun bedt moren om å slutte å jobbe. Da skal Thin Thin Wai’s lønn gå til å forsørge moren.

Hadde de andre lærerne vært like god i engelsk som Thin Thin Wai så ville jeg nok hørt mange historier som denne.

Livet til Thin Thin Wai har et litt annet perspektiv på livet enn det vi har.

Munken U Nan med passion for å lære bort engelsk

U Nan er årsaken til at jeg har fått denne fantastiske sjansen til å delta i livet på en klosterskole i Myanmar. Han er Munk og er 35 år gammel.  9  år gammel flyttet han inn i klosteret i Mandalay for å begynne sine studier til å bli munk. Da han var 20 år ble han ordinert til munk.

På klosterskolen har U Nan det administrative ansvaret som følger med å drive skolen. Han underviser også i engelsk. I  tillegg til det arbeidet som følger med jobben på klosterskolen, føler U Nan et ekstra ansvar for å følge opp universitetsstudentene som har vært tidligere elever på skolen. Om kveldene gir han tilleggs undervisning i engelsk for dem. Han er også en god støttespiller for disse unge menneskene som enten ikke har foreldre, eller foreldre som bor langt unna.

Munker har ikke lov til å tjene penger. Slik systemet fungerer så skaffer de seg en sponsor familie som sørger for det aller mest nødvendige. Munken fungerer som en rådgiver i livets spørsmål for sponsor familien.

U Nan er en av de få jeg har truffet på i Mandalay som snakker godt engelsk. Han begynte å studere engelsk i 1996. Mandalay Hill som er en av de mest besøkte turistattraksjonene i byen ble rask «universitetet» hans. I 16 år har han oppsøkt Mandalay Hill daglig for å lære seg å  snakke engelsk. På Mandalay Hill oppsøkte han engelskspråklige turister som han snakket med. Du kan trygt si at U Nan’s store lidenskap i livet er å studere og lære bort engelsk.

Han spruter av energi og vet ikke hva godt han kan gjøre for andre.

Frivillig arbeid som aktivitetsleder på et barnesykehus i Nepal

Da jeg kom til Nepal tok jeg kontakt med Martha som jeg var blitt introdusert til gjennom en venninne i Bangkok. Martha ga meg muligheten til å jobbe som frivillig på en barneavdeling for barn med brannskader på et sykehus i Kathmandu. På avdelingen fikk jeg god innsikt i hvordan et sykehus fungerer i Nepal. De lokale sykehusene i Nepal har kun bemanning for å hjelpe pasientene med den medisinske oppfølgingen. Omsorg og pleie er det familien som må hjelpe til med. At minst et familiemedlem bor på sykehuset sammen me pasienten er helt vanlig.

Frivillig arbeid på sykehus i Kathmandu som krever 110% tilstedeværelse

Dette krever 110% tilstedeværelse. Det nytter ikke å tenke på hvor du skal spise middag, eller hvor den neste fotturen skal gå. Eneste fokuset jeg har er det lille mennesket jeg har foran meg, og hvordan jeg kan gjøre det litt bedre for dette mennesket.

En liten pike når jeg inn til og får et stort smil fra når hun får grabbe meg i fjeset eller håret, mens en annen liten pike strekker ut armene sine og sitter tillitsfullt og smiler på fanget mitt.  Jeg stryker en pike på skinnet og får et bredt smilt tilbake. En gutt blir skikkelig engasjert når han får låne fotokameraet og får ta noen bilder. Dette er bare noen av møtene jeg har med disse små barna.

Jeg har bestemt meg for en ting. Jeg skal ikke synes synd på dem for det hjelper dem ikke!

Det føles godt å være her med disse barna.

Magiske Nepal (skrevet 07.07.2013)

Ja nå er tre måneder i magiske Nepal tilbakelagt. Jeg sitter i avgangshallen på flyplassen og venter på å gå om bord i flyet til Dehli. Disse tre månedene har vært innholdsrike på så mange plan. Under oppholdet har jeg møtt utrolig mange flotte og inkluderende mennesker med et stort hjerte i dette landet. Både nepalesere  og utlendinger. Til sammen 40 dager var jeg på turer i Himalaya. Jeg har fått se dagliglivet her i Nepal og jeg har gjennom frivillig arbeid fått møte de brannskadde barna på Kanti Hospital.

Min nepalske venninne Anamika som er coordinator for frivillighetsarbeidet på Kanti, ba meg om å hjelpe henne med å lage en presentasjon om hvordan unngå brannskader. Jeg skjønte ingenting da hun fortalte meg at en av de viktigste årsakene til brannskader, var at de plasserte kull under sengen om natten for å holde varmen. Eller at barna fikk brannskader på bena fordi de gikk oppe i ildstedet.

Gjennom fotturene har jeg opplevd hvordan de lever på landsbygda. Jeg har sett barn som leker ved åpen ild, og observert hvor utrolig observante foreldrene må være for å unngå at barna forbrenner seg. Jeg har satt oppe i fjellene og fryst stinta av meg med dunjakken på inne på tehusene, fordi de ikke har skikkelig oppvarming. Kombinasjonen av å utføre frivillig arbeid og fotturene har gitt meg innblikk i hvordan lokalbefolkningen lever i dette landet. Fotturene ville ikke vært de samme uten opplevelsene fra sykehuset. Opplevelsene fra fotturene har gitt meg en bedre innsikt i hvorfor barna havner på sykehuset med brannskader.

Hva gjør Nepal så magisk?

Oppholdet har desidert gjort noe med meg på det indre plan. Det er så mye impulser og energi uansett hvor jeg beveger meg. Jeg har hatt så utrolig mange flotte menneske møter som jeg ikke kan beskrive med ord. De er utrolig private og kan bare oppleves. Det er så intenst å være her. Det skjer noe hele tiden.

Jeg har så mange ganger de siste månedene gått ut av døren om morgenen og tenkt, i dag skal jeg ha en avslappende dag og gjøre ingenting. Så er jeg så vidt kommet ut av døren før jeg blir kjent med en ny person og plutselig er det noen prosjekter som skal sjekkes ut. Frivillig arbeid og prosjekter baseres veldig mye på nettverk. Du blir kjent med noen som ønsker å gjøre noe, så har du snakket med noen andre som gjør noe tilsvarende så setter du de i kontakt med hverandre. Jeg forlater dette landet med masse gode minner og vet at jeg vil snart være tilbake i landet med så mye magi.

Du trenger ikke å reise bort for å bidra med frivillig arbeid

I Nepal er det status å drive med sosialt arbeid. Nepal har mange dyktige personer med et stort hjerte som vil bidra til å gjøre hverdagen bedre for de fattige. Det finnes også mange gode prosjekter som for eksempel barneskolen vi samler inn penger til som trenger finansiell støtte. Faktisk så er det flere gode prosjekter som trenger finansiell støtte, enn det der er finansiell støtte til å gjennomføre. Brenner du for å gjøre en forskjell for noen mennesker i Nepal eller et annet fattig land, kan du hjelpe til å skaffe penger. På dette området er det også bare fantasien som stopper deg i å tenke ut hvordan du kan bidra.

Noen av de tingene jeg gjør for å samle inn penger er å arrangere fester, selge selbuvotter strikket av moren og tanten min, selge Happy Heart t-skjorter laget i Nepal og organisere fotturer til Nepal hvor 1.000 kroner per deltager gis til et sosialt prosjekt.

Frivillig arbeid i utlandet er noe jeg anbefaler

Muligheten jeg har fått til å engasjere meg i frivillig arbeid er verdt hver en krone og all blod, svette og tårer jeg har lagt ned. Belønningen av å vite at jeg gjør mitt beste for å bidra til at noen i et fattig land får det litt bedre er mye større enn innsatsen jeg legger ned. Det finnes forskjellige innfallsvinkler til hvordan finne frivillig arbeid i utlandet. Jeg har valgt å finne frivillig arbeid utenom de store hjelpeorganisasjonene gjennom nettverket mitt. Velger du denne formen har du større frihet til å forme arbeidet selv.

Jeg har hatt spesielle opplevelser med lokalbefolkningen i både Myanmar og Nepal og ville ikke vært erfaringene foruten. De har gitt meg mye glede, innsikt i hverdagslige gjøremål, utfordret meg på det mentale plan og rørt ved følelsene mine. Jeg anbefaler alle som vurderer frivillig arbeid, enten det er i utlandet eller i Norge å gjøre det.