Midt inne i Himalaya ligger mystiske og vakre NAR-PHU

Første gang jeg hørte om Nar-Phu var fra noen italienske damer jeg møtte i Tsum Valley på påsketuren i 2016. Damene jeg snakket med hadde akkurat besøkt området og de anbefalte et besøk på det varmeste. Så i november 2016 dro jeg til Nar-Phu i Himalaya, Nepal. Jeg trodde jeg hadde besøkt så mange spesielle plasser i Himalaya og at jeg snart skulle være mettet på nye store opplevelser i mektig natur tett på lokalbefolkningen. Der tok jeg grundig feil. Jeg hadde en utrolig flott opplevelse i kropp og sjel i det vakre landskapet som er i Nar-Phu.

Min faste guide og gode venn Babu var opptatt med å guide en stor gruppe på fottur til Everest Basecamp, så jeg reiste avgårde med den erfarne guiden Deepak som i en årrekke har ledet store grupper trygt til Everest Basecamp. Dette var også første gang han besøkte Nar-Phu som ble åpnet for turister så sent som i 2002.  Turen fortonet seg som et eventyr for både for Deepak og for meg selv.

Nepals guider

Du kan dele guidene i Nepal i to hovedkategorier. Det er de guidene som leder klatre ekspedisjoner på f.eks. Mount Everest, Ama Dablam og Island Peak, og så har du de guidene som ikke guider på høye fjell og de leder fotturer til f.eks. Mount Everest basecamp og Annapurna Circuit. 80 – 90%. Av fotturene som guidene ikke guider på høye fjell leder, er fotturer til de mest besøkte områdene i Everest og Annapurna regionen. Ønsket mitt er i hovedsak å arrangere fotturer i mindre kjente turområder i Himalaya og Nepal. Det er også bakgrunnen for at vi drar på tur til Nar – Phu, for å se på området og vurdere om jeg skal arrangere en fottur til dette området i fremtiden.

Ut på tur til Annapurna

Søndag 13. November kjører vi ut av Kathmandu på vei imot fjellene i Annapurna, hvor fotturen starter i landsbyen Koto som ligger på den populære fotturen Annapurna Circuit.  Kjøreturen opp til Koto på 2.600 meter er eventyrlig og litt skummel. Eventyrlig fordi vi kjører innimellom fjellkjeden Manaslu og Annapurna, gjennom små landsbyer som er omringet av høye fjell. Skummel fordi veien vi kjører på er så smal at det er såvidt at to biler klarer å passere og at veien ligger ”klistret” inn til fjellsiden, går under fossefall og får anleggsveiene i fjellene i Norge til å ligne på en motorveien.

Det tar oss halvannen dag å komme frem til landsbyen Koto, der vi skal ta av fra standardruten på Annapurna Circuit og starte på eventyret vårt til Naar-Phu. På gjestehuset vi bor på i Koto blir jeg kjent med en gruppe franskmenn som skal gå samme ruten som meg. Dagen etter står vi tidlig opp og startet på dagsetappen til den lille landsbyen Meta på nesten 3.600 meter. Eventyret har så definitivt startet. Vi starter å gå i skogsterreng innover en smal dal. Stien vi går på er delvis hugget inn i fjellsiden. Solen skinner på oss der vi går langs elven og innunder fossefall oppover den smale dalen mellom de store fjellene.

På vei inn i øde og uberørt natur

Vi går og vi går og vi går. Etter 9 timer og 1.000 høydemeter ute i frisk luft kommer vi frem til den lille landsbyen Meta som vi overnatter i. Den franske gruppen som jeg traff i Koto er de eneste turistene jeg har sett hele dagen, og vi overnatter på samme gjestehus som dem denne natten. Tehusene i området er små med kun et oppholdsrom og det er på kjøkkenet. Vertskapet gjør en god jobb i å få oss til å føle oss velkomne. Vi benker oss rundt den lille vedovnen som maten tilberedes på for å varme oss og praten mellom guider, bærere, turister og innfødte foregår på fransk, engelsk, nepalsk og kroppsspråk. Det er fullmåne denne kvelden som lyser opp hele dalen, når den stiger over fjelltoppene.

Vi står opp tidlig neste morgen og starter på nok en lang dagsetappe for å nå frem til neste landsby. Landskapet er utrolig vakkert. Det minner litt om landskapet i Upper Mustang med røde fjell og små steinhus. Jeg nyter tilværelsen og klarer og være helt og fullt tilstede i den vakre naturen. Selv om jeg nyter hvert øyeblikk i denne vakre avsidesliggende dalen er det litt tungt å komme i gang med gåingen denne morgenen.

Vinteren er i ferd med å ankomme Himalaya og vi passerer mange elveleier med is på.

Vi kommer frem til Chyako som ligger i et landskap som kunne vært tatt ut av en episode av ”Huset på prærien” med de røde fjellene og gule høstjorder. Her spiser vi lunsj. Utsikten fra lunsjplassen er upåklagelig med fjell overalt.

Landsbyen Phu i det fjerne

Etter lunsj starter vi på den lange etappen inn til den lille landsbyen Phu. Phu ligger i enden av en vakker dal som det renner en elv gjennom. Dalen viser seg å være lengre en hva vi hadde forventet oss så vi går,

og går,

og går,

når vi ser byporten oppe i fjellskråningen over oss, så tror vi at vi er fremme.

Det viser det seg at det er vi ikke…

Så vi fortsetter å gå til vi etter noe kilometer kommer rundt en sving, og der ligger plutselig den lille landsbyen rett foran oss. Det er en rar følelse å plutselig få øye på denne tibetanske landsbyen som ser ut slik den har vært i mange hundre år. Det føles litt uvirkelig for meg å tenke på at det finnes steder som er så avsidesliggende og godt bevart i sin opprinnelige byggestil.  Endelig er vi fremme i landsbyen vi skal overnatte i. De eneste turistene vi har møtt på veien inn til Phu er den franske gruppen som overnattet på samme gjestehus som meg natten før.

Denne kvelden kommer vi i kontakt med et sveitsisk ektepar på gjestehuset vi bor på, som har vært på et skikkelig eventyr og stått på ski ned ifra en topp på 6.300 meters topp. Samtalen med ekteparet utvider horisonten min på hvilke eventyr folk legger ut på i avsidesliggende strøk i Himalaya.

Phu der ingen virkelig skulle tru at nokon kunne bu

Planen er å gå tilbake ut dalen til den neste landsbyen i Naar neste morgen. Turen til Naar er 2-3 timer lenger enn turen fra Meta til Phu, noe som innebærer at jeg ville ha gått i 9 – 10 timer sammenhengende hvis jeg hadde holt meg til den opprinnelige planen. Skulle jeg ha gjennomført denne turen ville jeg være nødt til å stå opp tidlig om morgenen uten å få sett meg om i landsbyen. Etter at guiden min har forhørt seg litt rundt i landsbyen og fått vite at det er et lite gjestehus vi kan overnatte på i Chyako som er den lille landsbyen vi spiste lunsj i på veien inn til Phu, bestemmer vi oss for å bli i Phu frem til vi har spist lunsj.

Vi besøker det lokale munke klosteret og ser oss litt rundt i byen.

Landsbybeboerne er opptatt med sitt daglige virke. Mitt på torget har de rigget seg opp med en lokal vev, og vever stoffer til å sy klær av.

Vi spiser lunsj og begynner på turen ut den lange dalen ut igjen. Vi treffer ikke på noen andre gjester hele dagen, men vi treffer kun på en hjorteflokk.

Turen tilbake føles litt lettere nå når vi vet hvor langt det er å gå. Vi kommer frem til det lille gjestehuset idet solen er i ferd med å gå ned for dagen. Her er vi også de eneste gjestene, og godt er det for de har bare to gjesterom. Om kvelden koser vi oss på kjøkkenet foran ilstedet hvor vertskapet lager mat til oss og vi starter å forberede oss til neste dags etappe.

Landsbyen Naar mellom fjellene i Himalaya

Neste dag fortsetter vi nedover denne vakre dalen som er omgitt av vakre fjell på alle kanter.

Vi stopper og tar oss en liten pause i det lokale klosteret som ligger ved foten av fjellsiden på 600 høydemeter som vi må gå for å komme til landsbyen Naar, hvor vi skal bo den neste natten.

Når vi sitter og hviler i klosteret så ser jeg meg tilbake mot den dalen vi har gått i de siste dagene. Det er nesten litt uvirkelig å sitte der og se et snødekt fjell i enden av dalen og vite at det ligger en liten sjarmerende landsby kalt Phu ved foten av fjellet.

Vi fortsetter opp fjellsiden og 600 høydemeter, og ankommer byporten i Naar.

På andre siden av byporten lå det en gammel og utrolig vakker stupa. Stupa er et religiøst monument som man finner overalt i Himalaya i forskjellige størrelser og fasonger.  Vi tar oss tid til å ta noen bilder av Stupaen som ligger i så utrolig vakker natur, før vi fortsetter videre bortover stien til Naar.

Rundt neste sving får vi øye på Naar for første gang.

Nok en gammel tibetansk landsby som er bevart slik den har vært i hundrevis av år lå foran oss.

Vi spiser lunsj i gjestehuset vi bor i før vi tar oss en runde ut i byen og ser på landsbylivet.

Landsbyen ligger i en vakker dal med utsikt til den kjente 6.000 meter toppen Pisang Peak på 6.091 meter. Å gå rundt i landsbyen og se på hverdagslivet er et lite eventyr i seg selv. For å komme til denne landsbyen i dag må du gå i minst to dager fra nærmeste bilvei i landsbyen Koto, eller du må gå over et Kang La fjellpass på 5.320 meter fra landsbyen Nawal som ligger på fotturruten Annapurna Circuit.

Dyr og mennesker side om side

I denne landsbyen lever mennesker og dyr side om side, og geiter, kuer og hester går fritt rundt omkring mellom husene.

I den tibetanske tradisjonen er et av ritualene at det skal avholdes en Puja (religiøs seremoni) med de lokale lamaene (buddistiske munkene), i hjemmene til troende buddister en gang hvert år for å velsigne huset. Vi kan høre på blåseinstrumentene fra en Puja seremoni mens vi går gjennom landsbyen. Tilfeldigvis treffer vi på eieren til huset som puja seremonien foregår i, og blir invitert med hjem og opp på loftet hvor Puja’en blir utført. Vi kommer inn i et mørkt rom hvor det sitter noen munker og ber. Eieren viser oss noen spesielle blåseinstrumenter som blir brukt under seremonien, som han forteller er laget av leggbeinet på et menneske.

Det er ikke mange andre turister i landsbyen bortsett fra en gruppe med russiske turister som jeg blir kjent med på gjestehuset denne kvelden.

På vei mot 5.000 meter passet Kang La 

Vi står opp klokken halvfem neste morgen og starter å gp før solen står opp. Vi starter på den siste dagsetappen vår i dette vakre området. Vi skal iløpet av dagen gå 1.200 høydemeter fra 4.100 meter som er høyden Naar ligger på opp til toppem på Kang La fjellpasset på 5.320 meter.

Vi starter å gå oppover dalen mot Kang La passet i mørket og opplever soloppgangen i Himalaya på veien oppover til passet.

Dalen vi går i er lang og vi stiger sakte opp mot toppen av passet.

På toppen av passet har vi en fantastisk utsikt utover fjellene rundt oss.

Passet viser seg å være en smal rygg og det er ikke mye plass å stå på. På den siden vi skal gå ned av passet for å komme til landsbyen Nawal er det stupbratt rett ned de første hundre meterne i løs stein. Da jeg gikk ned på andre siden av passet måtte jeg konsentrere meg skikkelig om hvor jeg satte føttene mine, og jeg kjente på høydeskrekken min og at jeg var redd.

Når vi har kommet ned fra den bratteste delen av passet så konkluderer guiden min Deepak og jeg med at dette er et av de mer krevende 5.000 meter passene vi har passert i Himalaya.

Vi ankommer landsbyen Nawal tidlig på ettermiddagen. Vi er enige om at vi har hatt en fantastisk tur, og at dette området er et område som er en opplevelse utenom det vanlige selv i Himalaya. Fotturen til Nar-Phu er utrolig vakker i et avsidesliggende område av Himalaya og Nepal som ikke er for vanskelig å komme seg til fra Kathmandu. Selv om området er enkelt å komme til fra Kathmandu, er det et område for personer som har fjellerfaring og kjenner til hvordan de reagerer på høyden.

Krevende å være på fottur i Nar-Phu

For å starte på fotturen til Nar-Phu så kjører man opp til landsbyen Koto som ligger på 2.600 meter. Den første dagen på fotturen til landsbyen Meta stiger man 1.000 høydemeter til 3.600 meter. Dagsettappen for å komme til Meta er på 8-9 timer inn og opp i en smal dal med en kraftig stigning den siste timen. Det er ikke noen overnattingsmuligheter på veien fra Koto til Meta. På vei inn dalen til Phu, og ut igjen til Naar og over fjellpasset Kang La på 5.320 meter er det mange og lange dagsetapper på rundt 4.000 meter som er krevende fysisk.

Det at man må gå opp 1.000 høydemeter første dagen kombinert med at de fleste dagsetappene er over gjennomsnittet lange og krevende, medfører at man bør ha erfaring med hvordan man reagerer på høyde og være i god fysisk form. At stien ned fra fjellpasset er bratt i løs stein gir også en ekstra utfordring for folk med høydeskrekk slik jeg har.

Jeg vil så absolutt anbefale turen for fjellvante mennesker som har erfaring med å oppholde seg i høyden, og vet at de kan håndtere de utfordringene som man møter på denne fotturen. Har du lyst til å reise til Nepal og gå denne fotturen, kan jeg hjelpe deg å organisere turen med en erfaren lokal guide.